Rovos Rail gjennom Afrika – verdens mest eksklusive togreise!

Rohan Vos skapte sin formue med salg av reservedeler til motorer av ulike slag. Han kjøpte sitt første lokomotiv og vogner i 1988, og selskapet Rovos Rail ble stiftet året etter. Opprinnelig var hans ambisjoner å anskaffe og restaurere et damptog for bruk på familieturer, men han oppdaget raskt at dette var et kostbart prosjekt hvoretter han begynte å selge billetter til sine togturer. Togturene er i dag regnet som noen av de mest lukseriøse togturer man kan unne seg. 

Rovos Rail har ikke daglige avganger, det er derfor viktig å få skreddersydd et program tilpasset deres ønsker i forkant og etterkant av togturen. Mulighetene for kombinasjoner som safari, storbyferie og sol og strand er mange.

Atle Silfvenius og Tone Lindgren tok tidlig kontakt med vår senior reisekonsulent Katrine og planla denne fantastiske togreisen mellom Dar es Salam og Cape Town.

Vi er så utrolig heldige å få følge dem på reisen. Tone og Atle blogger fra toget og sender oss daglige oppdateringer.

Litt om reisen til Tone og Atle

Fra Tanzania til Sør Afrika i beste Karen Blixen-stil med safari og Victoria falls

Reis gjennom Afrikas hjerte med verdens mest ekstravagante tog!
Toget innhyller deg i romantikken og atmosfæren fra en svunnet tid, og tar deg til Afrikas mest spektakulære steder.

Reisen går gjennom Sør-Afrika, Botswana, Zimbabwe, Zambia og Tanzania, og fra togets vogner – med blankpolerte trepaneler, 5-stjerners kjøkken, dype dobbeltsenger og eget bad – alt i klassisk engelsk stil, kan du nyte det eksotiske afrikanske landskapet gli forbi.

Underveis venter det også safariopplevelser i Sør-Afrikas beste viltreservat, et opphold på det berømte Victoria Falls Hotel med de enestående fossefallene i bakhagen, og vinsmaking i vinlandet rundt Cape Town.

18.10 – Tanzania

Vi ble vekket klokken 05.30 til frokost ved Fuga Halt, før vi dro ut på safari i Selous nasjonalpark. Dette er Afrikas største nasjonalpark på 55 000 kvadratkilometer.

Hele personalet sto ute og vinket oss av gårde. Alle gjestene fikk med seg hver sin ”goodiebag” med diverse snacks, frukt og drikke. Vi ble fordelt på mange biler, med god plass og seter ledige i hver bil. Vi syntes vi var spesielt heldig med vår suverene guide Amani. Han fortalte mye interessant om både afrikansk kultur, dyrene og naturen.

Vi dro ut tidlig, fordi det er varmt midt på dagen – og man ser nesten ikke dyr pga at de ligger under trær og busker for å beskytte seg mot varmen. Det meldes 34 grader denne dagen, men det er nok noe varmere her ute i bushen midt på dagen.

Turen ble en fantastisk og uforglemmelig opplevelse. Hele safarien ga flashbacks til filmen Løvenes Konge. Vi kom meget tett på dyrene; 7 løver, sjiraffer, impala, flodhester, krokodiller, vortesvin, bavianer, gnu, elefanter, sebra, gribber, ørner og hornbill. Vi ble vitner til at en liten impala tok sine aller første vaklende skritt. Det var også litt spesielt å bli bitt av tze-tze fluer, heldigvis uten sovesyke.

 

19.10.2017, Tanzania

Toget står ved en stasjon hver natt, slik at vi får sove godt. I natt lå vi på Mlimba stasjon. Her skulle toget gå videre kl 05.00, men ”africa-time” endret dette til ca kl 10.30. Da dro vi opp over Udzungwa-fjellene som er regnet som noe av den vakreste av natur på turen.

 

Det selges mye sko – like gjerne nye som gamle.  Deres ”shoppingsenter” består av mange enkle utsalgssteder med meget variert utvalg. Her er alt fra mat, klær til dekk og rørleggerutstyr. For oss var dette en varm dag. En av de ansatte sa at hun ikke ønsket å gå av i Makambako. Her er det så kaldt, sa hun. Værmeldingen sa 27 grader.

21.jpg

Vi ble anbefalt å ta en ekstra night cap som sovemedisin. Vi slo dermed til på en god armagnac som Lyle tilberedte på aller lekreste måte for oss. 25

Denne natten forsto vi godt hvorfor Rovos Rail foretrekker å ha togene stående på natten…. Vi måtte fortsette å kjøre natten igjennom for å ta igjen forsinkelsen. Det var nærmest umulig å sove. Dagen etter fikk vi høre at toget i løpet av natten hadde en gjennomsnittsfart på 25 kilometer i timen. Etter bumpingen og dumpingen og rykkingen, bråket og hylingen i bremsene å dømme skulle en tro at vi suste av gårde i racerfart.

 

20.10 2017 Tanzania – Zambia

Etter en søvnløs natt startet dagen ved Tunduma/Nakonde, på grenseovergangen mellom Tanzania og Zambia. Togpersonalet samlet tidligere sammen alle gjestenes pass, søknader om visum samt de 50 dollarne som hver enkelt måtte betale for oppholdet i landet.

Ca kl 16 på ettermiddagen kom vi til Kasama. Her ble vi hentet med busser som tok oss med på utflukt til Chisimba Falls. En times kjøretur fra Kasama railway station. Vi fikk sett fossen like før det ble mørkt.

Når vi gikk av bussen var det lagt rød løper inn mot toget. Levende lys, varme vaskekluter og all slags drikke man kunne ønske seg.  Vi har begynt å venne oss til den fantastiske luksusen på toget.

 

Den planlagte overnattingen i  Mununga ble det ikke noe av. Vi var fortsatt et par timer forsinket, og måtte kjøre hele natten igjen. Det ble litt mer søvn denne natten, da kvaliteten på skinnene var noe bedre nå.

21.10. 2017 Zambia

Dette er Nicholas Schofield, historiefortelleren.

Nicholas er sør-afrikaner, i likhet med resten av personalet. De er alle veldig hyggelige og imøtekommende. De har tid til å stoppe opp og slå av en prat eller svare på spørsmål.

Han har daglige (og noen ganger to) forelesninger der han meget energisk og livaktig beskriver Afrikas kultur, historie og politikk.

Han har tidligere blant annet gitt et overblikk over afrikansk historisk politikk, med spesielt fokus på Zanzibar og Tanzania, drømmen om jernbane fra Cape Town til Kairo, samt oppdagelsen av Nilens opprinnelse. I dag fikk vi høre om David Livingstone. Spennende historie!

36.jpg

Eksempel på lunsjmenyen. Hver dag har vi fire retter til lunsj, og fire til middag. Med tilhørende vinpakke. Ønsker vi annen drikke, velger vi fritt fra restaurantens vinkart.

 

I Kapiri Mposki fikk vi denne ettermiddagen snudd toget. Lokomotivet ble flyttet forrest, og utkikksvognen bakerst – med god utsikt. Vi skulle også fylle vann. Det viste seg at strømmen gikk i hele Kapiri da vi kom, ca kl 11.00. Dermed gikk ikke generatorene fra det ene vannreservatet til det andre og videre inn mot toget. Vi måtte vente på at strømmen kom tilbake, at de fikk satt i gang først den ene generatoren og så den andre.

Da middagen ble avsluttet kl 22. 00 var vi enda ikke fylt opp med vann. Vi dro videre ca 23.30. Vi skulle egentlig overnattet på Ngwerere stasjon og få en natt uten tog i bevegelse. Dette gikk – igjen – ikke helt etter planen. Toget var i bevegelse hele natten, og vi kom fram til Lusaka til frokost, omtrent en time etter skjema.

22.10. 2017 Zambia

 

37.jpg
God morgen fra Zambia:)

 

Zambia er et stort land i utstrekning, men et bor ”bare” 16 millioner mennesker her. Zambia har vært en uavhengig, selvstendig stat siden 1964. Landet er sterkt sentralisert, da de fleste bor i og omkring hovedstaden Lusaka. Lusaka var ikke et hyggelig syn. Det vi kunne se fra toget må betegnes som slum. Ekstremt mye fattigdom og søppel.

Zambia er et av de landene i verden som har størst utenlandsgjeld. Her er stor fattigdom og lav levealder på gjennomsnittlig 34 år. Nicholas sier det finnes lite statistikk, men man antar at opp mot 40% av befolkningen har HIV/aids.

I Zambia finnes mellom 70 og 80 ulike stammer. Stammespråkene her er mer like enn i mange andre land. De forstår hverandre sine stammespråk. Nasjonalspråket er engelsk.

Jernbanen ble ikke byget for å frakte mennesker, men kobber, da Zambia har rike forekomster av kobber. Det produseres også mais, tobakk og kjøtt.

42

I den sør-sentrale delen av Zambia passerte vi byen Kaufe, med den 477 meter lange stålbroen The Kaufe River Bridge. Overnatting Makoli.

 

23.10 2017 Zambia – Zimbabwe

Etter nok en humpende natt pga ”africatime” ankom vi Livingstone til frokost.
Livingstone er Zambias tidligere hovedstad, og virker som et hyggeligere sted enn Lusaka. Livingstone (oppkalt etter den kjente David Livingstone) er ca 10 km fra grensen til Zimbabwe. På grensen ligger Victoria Falls Bridge, som skiller Zambia fra Zimbabwe.

David Livingstone, skotsk lege, misjonær og oppdagelsesreisende.

Som misjonær nådde han frem til kololofolket ved elven Zambezi i 1851. Med deres hjelp gjennomførte han i 1853–56 sin første store reise langs Zambezis øvre løp, videre til th7FSLA1XXLuanda i Angola og så tilbake langs Zambezi til munningen ved Quilimane i Mosambik. Etter dette forlot han misjonsselskapet, og arbeidet for å fremme britiske interesser i Zambezi-området, bl.a. i egenskap av konsul.

På sin annen reise (1858–64) utforsket han områdene omkring det nåværende Malawi, nådde frem til Nyasasjøen, og var med på å legge grunnlaget for britisk kolonisering. Hans tredje og siste reise (1866–73) førte ham bl.a. til Lualaba (Kongo) og til Tanganyikasjøen. Her ble han funnet i 1871 av Henry Stanley, som med sine reportasjer har bidratt sterkt til å gjøre Livingstone kjent for ettertiden.

Livingstone døde i Afrika, men er bisatt i Westminster Abbey.

Som misjonær, geografisk forsker og oppdagelsesreisende var han med på å innlede en ny epoke i Afrikas historie, ikke minst fordi han fikk gjort sine beretninger så godt kjent i Europa. Han stimulerte bl.a. til europeiske inngrep mot slavehandelen. I den mangfoldige litteraturen om ham, finnes hyllest til hans misjonsvirksomhet, menneskeverd og gode forhold til afrikanerne, men det tegnes også et bilde av en person som stilte umenneskelige krav til sine medarbeidere, og som var hensynsløs overfor konkurrenter blant europeiske oppdagelsesreisende. Livingstone skrev Missionary Travels and Researches in South Africa.

Deretter sjekket vi inn på Victoria Falls Hotell, som må være noe av det vakreste i verden. Hotellet har en helt unik historie.

 

24.10.2017, Zimbabwe

Dagen startet med helikoptertur over Victoria Falls! Fantastisk! Akkurat nå er vannstanden veldig lav – så vi kan bare tenke oss hvordan denne utsikten må være når vannet fosser ned over hele bredden. Et utrolig fossefall selv i tørketiden.

Etter helikopterturen fikk vi tid til å gå en tur for å se fossefallene på den andre bredden. Man må betale 30 dollar pr person for å få lov til å komme borttil for å se fossen. I følge Nicholas går disse pengene rett i veska til president Mugabes hustru..

75

Dagens lunsj på Jungle Junction Restaurant var underholdende. Vortesvinene hadde gjørmebad, og det gjorde dem så glade og yre at de hoppet rundt.

Apekattene spiste frukt fra trærne. En av dem var til og med så frekk å komme inn og tok kylling fra buffeten. Det hendte så raskt at det var ingen som fikk bilde av tyven.

Jeg sto på baksiden og lot meg underholde av gjørmebadet, og fikk tatt bilde av den luringen som utnyttet anledningen til å rappe til seg sukkerposer mens kompisen fikk all oppmerksomheten ved buffeten.

Etter lunsj kom toget og hentet oss ved hotellet. Vi ble møtt med lokal underholdning, rød løper og sprudlevann – som vanlig.

Dette er Linda og Otto, et hyggelig par fra Nederland som vi har blitt kjent med. Otto er veldig kreativ. I mangel av afrikanske klær lagde han like gjerne en vest av et par kart over sørlige Afrika.

Vi spiste middag mens toget beveget seg sørøst mot Bulawayo. Denne kvelden hadde vi fest på toget, med Afrika som tema. Både gjester og ansatte kledde seg » african style»

 

25.10.2017, Zimbabwe – Botswana

90.jpg

Vi har frokost på toget. De ansatte sørger for grenseformaliteter ved Plumtree station. Da er vi plutselig i Botswana, og toget tar oss sørover gjennom Francistown og Serule. Vi krysser Tropic of Capricorn og fortsetter via Mahalapye til Gabarone – hovedstaden i Botswana.

Botswana ser ut til å være et godt land å leve i. Her er 2.2 millioner innbyggere på et stort areal, selv om de fleste bor i eller ved Gabarone. Bostswana er det rikeste landet i Afrika. Her gjør de det stort på blant annet diamanter og kjøtt, samt at de ikke er redde for å la andre land investere her. De har lite kriminalitet, så landet regnes som meget trygt å ferdes i. Den største utfordringen de har er AIDS, da en stor del av befolkningen også her er rammet av sykdommen.

 

91.jpg
Her er eieren med premieoksen sin.

 

Sjefen på toget, Adam, har noen venner som eier en av de største farmene i Botswana. Vi var så heldige å få besøke denne farmen. The Wayside farm er på ca 700 000 hektar. Farmen har vært i samme familie i over 100 år. I tillegg til jordbruk har farmen store eiendommer for jakt og safari. Folk fra hele verden kommer hil for å jakte, også nordmenn.

preview_COLOURBOX4029228.jpg
Vi ble tatt med ut på Sunset safari.

Etter safari ble vi servert lett mat og drikke på farmens egen golflounge – for, ja, de har selvfølgelig også en egen golfbane her! Etterpå ble vi fraktet tilbake til toget som tok oss videre mot Sør Afrika.94Det må nevnes at kveldens høydepunkt ble at Norge slo Nederland 3 – 0 i Rummikub!

 

26.10.2017, Botswana – Sør Afrika.

I dag tidlig forlot vi Botswana. I Gaborone ble vi transportert med buss til Madikwe Reserve (Sør Afrika) for å overnatte i to netter.
Vi ble hentet av ansatte ved Jaci`s Lodge, der vi bor. Turen fra parkens inngang til vår lodge tar vanligvis en time i safaribil. VI brukte i overkant av to timer, fordi vi fikk øye på så mye spennende underveis.

Madikwe Reserve er en av de beste nasjonalparkene i Sør Afrika. Det er ingen tvil om at denne parken er godt drevet og at dyrene har det meget bra.

Et stort ønske gikk i oppfyllelse, da vi fikk nærkontakt med en Leopard. Den lå og døste i sola, og Atle satt nærmest og var kun 2- 3 meter fra det nydelige dyret.

I Madikwe er det veldig mange elefanter. Vår hyggelige guide Beckson sier ”here are elephants everywhere”. Det var det virkelig! Disse gikk over veien, og spaserte kun få meter fra bilen.preview_COLOURBOX4024880.jpg

Etter en sen lunsj bar det direkte ut på safari igjen. Vi så mange neshorn. Her er hvit nesehorn, som er fredeligere enn de sorte.

99Ettermiddagssafariens høydepunkt ble de to store hunnløvene som akkurat hadde satt til livs en Impala.

De lå helt stappmette og rullet seg ved vannkanten. De var så dovne at vi kunne stoppe like ved siden av dem.

100
På veg tilbake til Jaci`s Longe stoppet vi for en Sundowner.

 

101
Sundowner i bushen er veldig hyggelig. Jeg følte meg likevel ikke helt trygg der ute, bare et par minutter fra løvene. Det var sikkert fortsatt noen sultne løver der ute….

 

 

Jaci`s Longe var et spesielt sted. Trehytter bygget i trærne. Alt i Safari / bush – stil. Vi fikk vår egen hytte, bygget oppe i trærne. Her fra badet.

 

27.og 28.10.2017, Sør Afrika

Vi ble vekket kl 05.00 for avgang til morgen safari. Temperaturen var relativt lav før soloppgang. Vår utmerkede guide og sjåfør Beckson hadde en egen evne til å høre, lukte og se dyrene før vi ante at vi var på sporet av noe.

Denne morgenen hørte vi brølene fra en hannløve. Rundt en sving kom plutselig en stor hannløve gående mot oss på vegen. Den gikk tilsynelatende helt uanfektet av vår tilstedeværelse. Vi fulgte den gjennom kratt og stein. Da den passerte oss gikk den kun et par meter fra bilen. En opplevelse av skrekkblandet fryd.

Like etterpå fant Beckson to hunnløver og deres 7 unger som lå og hvilte seg i skyggen. En av damene fra New Zealand  foreslo at vi kunne ta morgenkaffen mens vi sto der 3 – 4 meter fra dette vidunderlige skuet. Beckson svarte med sin lune humor at han foretrakk sin med en sukkerbit. Kaffen kunne hun hente i bilens bakluke. Vi måtte vente litt med kaffen…

preview_COLOURBOX9450492

Vi var så heldige å få oppleve alle de fem store. I tillegg til mange andre spennende dyr og fugler. Det er helt spesielt å få oppleve dem i sitt naturlige element. Det var safari både morgen og ettermiddag hver dag. Beckson forsøkte hele tiden å gi oss nye dyreopplevelser.

Lodgene holder en imponerende standard. Eierne er miljøvennlige i alle valg, blant annet i forhold til resirkulering av vann. Alle ansatte er utrolig smilende og serviceinnstilte.

Hver ettermiddag før vi dro hjem stoppet vi sammen med en annen safarijeep for en Sundowner. Da disket guidene opp med et utvalg av snacks og drikke for å nyte solnedgangen. Det var også en opplevelse å kjøre i bushen i mørket. Beckson brukte da lyskaster for å se etter dyrene.

Kveldene tilbrakte vi på lodgen. Den siste kvelden hadde vi utendørs barbecue med afrikansk dans og underholdning. Det ble en minnerik og stemningsfull aften.

Den siste morgenen på veg ut av parken ble vi nesten forsinket til den ventende bussen  som skulle ta oss tilbake til toget. Vi havnet nemlig bak et neshorn som også var på formiddagstur på den samme vegen. Han hadde ingen intensjoner om å slippe oss forbi.Like etterpå fikk Beckson også øye på en sjakal-mamma med sine fem små valper.

Nok en gang ble vi svært godt mottatt av togpersonalet. Denne gangen ventet de med varm drikke, i og med at temperaturen denne dagen var betydelig lavere.

29.10.2017, Sør Afrika

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

I dag ankom vi Rovos Rails private stasjon Capital park i Pretoria, hovedstaden i Sør Afrika. I Pretoria og områdene rundt bor det omtrent 2.5 millioner mennesker. Selv om Pretoria er landets hovedstad, er den på langt nær den største byen. Johannesburg, som ligger i nærheten, har et sted mellom 6 og 8 millioner innbyggere.

e.jpg

Vi ble tatt med på bytur i Pretoria. Vi dro med buss og fikk blant annet se National Building, som ble bygd etter at landet fikk et demokratisk styre. I 2012 ble den kjempestore statuen av Nelson Mandela reist i parken foran National Building.

ii
Etter 2 ½ time rundtur med buss ble vi servert lunsj på plattformen hos Rovos Rails.

 

 

pp
 
Det var et yrende fugleliv på og rundt stasjonen.

 

Etter lunsj tok toget oss sørover mot Kimberly. Overnatting  Kingswood

30.10.2017, Sør Afrika

COLOURBOX3406599.jpgUnder frokosten passerte vi en grunn innsjø med 23 000 Lesser flamingoer.

201

10 minutter etter innsjøen ankom vi den hyggelige jernbanestasjonen ved Kimberley. Kimberley er en av Sør Afrikas best skjulte hemmeligheter. Det er ikke mye turisttrafikk her, da stedet er noe utenom allfarvei. Likevel har stedet stor historisk og kommersiell verdi. Historien om Kimberley er først og fremst historien om diamanter. De romantiske assosiasjonene til diamanter, Cecil John Rhodes, De Beers og The Cape to Cairo railway har alle sitt utspring i Kimberley.

Det var oppdagelsen av diamanter i 1871, ved akkurat dette området hvor Big Hole ligger – som trigget det store diamant-rushet. Hit kom mennesker fra hele verden for å søke rikdom.

I Kimberley ble vi fraktet med buss til Diamond Mine museum, med Big Hole. Omvisningen ved museet var både spesiell og interessant.

Museet var imponerende. Det illustrerte på en autentisk måte hvordan både gruvedriften og livet var. Museet er i stor grad bygget opp med hus og verktøy som faktisk ble brukt av de første gruvearbeiderne.

 

206.jpg
Vi ble tatt med ”400 meter” ned i bakken og gikk rundt i gruveganger som var bygget opp på en meget livfull måte.

 

Tilbake på toget spiste vi lunsj i vanlig stil. Denne kvelden hadde både passasjerer og gjester pyntet seg litt ekstra, da det var siste kvelden om bord på toget. De ansatte overrasket med coctailparty i bar-loungen.

5450492_orig

 

 

2 kommentarer om “Rovos Rail gjennom Afrika – verdens mest eksklusive togreise!

  1. Fantastisk intressangt, var selv på tur til Sør-Africa i 1993 med besøk i Kryger Nasjonalpark, besøk hos DeBeers i Kimberli og styrerommet Diamont dealers Club,
    Willkom gullbyen med besøk i gullgruvene, det mest fantastiske jeg har opplevd på mine reiser ! Var også innom huset til Cesil John Rhodes en uttrolig opplevelse !

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s