Når Toscana treffer hjerterota!

Jeg håper ingen spanjoler skuler sint på meg når jeg sier at Toscana lett kan være med på topp-listen min over steder jeg kan besøke igjen og igjen – og fortsatt oppdage nye steder. Fortsatt kjenne gleden over å kunne nyte vakkert landskap, nydelige viner, deilig mat. Fortsatt finne glede i å utforske små middelalderbyer eller litt større moderne byer. Fortsatt kjenne det sitre inni hjertet når livlige italienere fyrer av gloser og veiver med armer og ben og spiller på sjarmen sin. Ja, og fortsatt faktisk glede meg over nye ferieturer til dette vakre landet som bærer på så mye gammel historie og vakre fortellinger.

Sinna spanjol... Det vil vi IKKE ha!!
Sinna spanjoler håper vi å unngå, ja…

Jeg håper jeg heller ikke – om noen spanjoler hører meg nå –  tråkker på noen tær når jeg sier det kiler godt i hjertet når flybilletter er booket og dato for avreise er avmerket i kalenderen min. For joda – jeg elsker  Spania, men har oppdaget at jordkloden jo slett ikke er firkantet og flat som en pizza og at kjærligheten til «favoritten» ikke minker om den blir delt mellom flere land. Tvert imot! Det ene utelukker ikke det andre!

Vi har vært så heldige og fått muligheten til årlig å reise ned til Badia di Morrona i regi av Livskrefter og har bodd på vingård her et par ganger nå. Første gang vi var her ble det arrangert felles utflukter – til steder vi nok ikke ville besøkt – og kanskje heller ikke VISST OM – hadde det ikke vært for initiativtaker Anne-Ma. Jeg er henne evig takknemlig! Det er absolutt ikke så dumt å lytte til erfarne turfolk, reise litt i flokk og følge steamen – både der det er mainstream og der det ikke er fullt så opplagt at «strandturistene» reiser.

 

Har du hørt om kapellene i San Vivaldo? Det hadde ikke vi – før vi kom til Toscana.

I San Vivaldo finner vi et kloster oppkalt etter Vivaldo Stricchi, født rundt 1620. En passe formuende herremann som levde i sus og dus med vennene – helt til formuen var brukt opp. Vennene forsvant, Vivaldo kom i kontakt med presten Bartolo og bestemte seg for å bli kristen. Da Bartolo noen år senere døde flyttet Vivaldo til et lite kloster i skogen og her bodde han i en liten «celle»/hule i et stort kastanjetre! Etter hans død ble det bygd et kapell til ære for ham, der hvor klosteret hadde vært – og noen år senere også en kirke. Kirken finnes den dag i dag.

I skogen finnes også mange kapell fra 1500-tallet. Franciskanerne bygget opp det som ble kalt «Toscanas Jerusalem». Tyrkerne hadde herredømmet over Det Hellige Land – og de gjorde det vanskelig å reise hit på pilegrimsreiser. Franciskanerne prøvde derfor å gjenskape Jerusalmes topografi rundt omkring i skogen hvor klosteret lå. Av de 25 kapellene som ble bygd er 18 bevart. Kapellene skulle tilsvare stedene som er nevnt i lidelseshistorien. For eksempel Kaifas’s hus, Plitaus’s hus, Golgata osv. Vi finner terracottafigurer som skal vise historien – og prosjektet tok 16 år å ferdigstille.

I dag er de under tilsyn av kunstmyndighetene i Firenze. Selv om jeg absolutt ikke er bevandret verken i lidelseshistorien eller i andre fortellinger fra Bibelen, er det en ganske sterk opplevelse å gå rundt i skogen, fra kapell til kapell. De finnes i forskjellige størrelser – noen så små at du bare kan stikke hodet inn for å ta en titt, omtrent, og andre så store at hele gruppen på 18 kunne fylle rommet uten problemer.

Klosteret er fortsatt i drift – og de har selvsagt en klosterkafe. Her kan du nyte en deilig, italiensk lunch med pasta, bruschetta, skinke, melon, kjøtt brød, vin -og dessert!

Har du bil og føler for å utforske Toscana ytterligere er det en fin tur opp til Carrara-fjellenene. Vi besøkte kunstneren Usama al Nassar og fikk vandre rundt i hans utendørs atelier. Her jobber både han, fruen hans og andre, frittstående kunstnere. Usama holder også kurs slik at du kan komme og lære deg «å hugge i stein». Han har også hatt utstillinger i Norge.

Carrara-marmoren er viden kjent og kunstnere som Michelangelos og Bertel Thorvaldsen (dansk kunstner) har skapt mesterverk med marmoren herfra. Opera-bygget i Oslo har marmor herfra. Hvit marmor, som Carrara er så kjent for!

Det var nesten så jeg kjente en liten kunstnerisk iling nedover ryggraden, men så fort fornuften tok meg kom jeg jo på at jeg slett ikke har slike evner!

Det skjeve tårn i Pisa er «allemannseie» så det nevnes kun i en liten bi-setning – og det så absolutt litt annerledes ut enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Det er jo helt «selvsagt» at det er folkevandring til dette bygget – og alle vil ha sitt eget spesielle bilde av seg selv foran tårnet! Knallblå himmel, 1000 «fotografer» rundt omkring og voila! Man er en av turistene som valfarter severdigheten. (Og det ER jo et lite must når du først er på de trakter!)

San Gimignano – den fantastisk flotte middelalderbyen i provinsen Siena – også dette bare en liten kjøretur fra basen vår, Badia di Morrona. Eller – det som på kartet og i luftlinje ser ut som en liten kjøretur tar ofte mye lenger tid enn en tror. Veiene her er svingete og forholdsvis smale – litt som på Vestlandet her hjemme, sikkert. En vet aldri når en møter biler i motsatt kjøreretning og farten her kan ikke holdes like høy som på motorveiene i Spania! I alle fall, San Gimignano – har du ikke vært her før – og befinner deg i Toscana – sett den lille byen på lista di’! «I hine dager» konkurrerte stormannsgale rike familier om å ha det høyeste tårnet på huset sitt her, så på det meste, i storhetstiden, kunne en telle 72 tårn! Det høyeste «gjenlevende» tårnet ruver 54meter over bakken og om du tar turen opp i toppen vil du oppleve en helt spektakulær utsikt! 12 av tårnene står fortsatt – og om du ser byen litt på avstand er det et flott skue – ofte kalt «middelalderens Manhattan».

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

I tillegg til vindruer og safran finner du «Italias beste iskrem/gelato» hos Sergio Dondoli! Vi sto i laaaaaaaaaang kø for å få kjøpe lekkerbiskene hos ham – og jommen meg var det verdt det! Signore Dondoli vinner stadig vekk priser for iskremen sin og eksperimenter ofte med nye og spennende smaker.

Den lille byen er definitivt en turistmagnet, men om du har anledning til å overnatte på et av byens gode hotell har du kvelden nesten helt uten turister og har mulighet til å trekke inn den italienske småby-atmosfæren ned i lungene. Husk å ikke slippe ut all lufta på en gang, da, men behold gjerne litt til senere bruk. Du vet.. når høstmørket senker seg over oss og vi har behov for å kose oss med ferieminner!

Cinque Terre! Det ligger jo bare en «kort» togtur unna Pisa – og Pisa ligger kun en kort kjøretur fra Badia di Morrona. Om en ikke rekker eller har lyst å ta alle de 5 vakre, små byene i et jafs kan en alltids inngå kompromiss… Vi gjorde det. Tog-tilbudet i Italia er superbra. Gode tog, mange avganger, flere muligheter! En tur fra Pisa til La Spezia Centrale tar litt over en times tid med toget – og det burde jo ikke være store saken, tenkte vi. Reisevante som vi fire var burde jo dette være lett som fot i hose! Det vi ikke var forberedt på – og heller ikke halvparten av de andre passasjerene på toget – var at toget stopper på stasjonen La Spezia Migliarina – – stasjonen FØR La Spezia Centrale! Glade og forventningsfulle – og veldig klar for å oppleve minst 3 av 5 byer – hoppet vi av toget. Det tok ca 3 minutter før vi ble forklart – på italiensk – at vi hadde hoppet av toget litt for tidlig – og selv om vi løp alt hva vi kunne tilbake til rette perrongen – måtte vi bare se at toget sakte, men sikkert tøffet avgårde til vår ende-destinasjon. Gode råd var dyre – men vi var jo ikke helt rådville! Med litt hjelp fikk vi forklart at det ikke gikk busser til La Spezia – taxi var eneste transportmiddel da vi ikke visste når neste tog skulle gå. Taxi ble bestilt og underveis fant vi ut av vi like gjerne kunne ta oss frem helt opp til Monterosso med taxi. Monterosso er den nordligste av de fem perlene og vi tenkte å starte turen vår her. Kjøreturen nordover tok nok dobbelt så lang tid som det ville tatt oss å vente på toget – og minst dobbelt så dyr, men vi trøstet oss lett med at vi jo fikk se naturen, vi hadde en hyggelig sjåfør som kom med mange gode turistråd og vi ble kjørt så langt fram det gikk an å komme – før vi tok beina fatt.

Monterosso – noen synes dette er den «kjedeligste» byen av de 5 som tilsammen utgjør Cinque Terre, men jeg vet ikke helt om jeg er enig? Vi passerte den jo bare sånn røfflig – med en liten kunstpause for å fukte strupen – med prosecco! Italia er Italia! Vakker strand, fine bygninger, sol, sommer – hva mer ønsker en seg? Turen fra Monterosso til Vernazza skulle ta ca 1.5timer ifølge skiltingen, men en må nok beregne litt mer tid. Er en godt trent går det nok fint, men vi ønsket å kose oss på turen med litt stopp – både for å trekke pusten og for å ta bilder. Det holder ikke alltid å kunne si «Been there, done that» – en må føle at en lever og en må sitte igjen med mer enn en hesblesende opplevelse i etterkant. Det er bratt, men gode stier og trapper. Du møter mange turister, men alle er blide. Det er varmt, men det er jo fordi det er sommer! Når du tror du er framme er det alltid noen (høyde)meter til – men den utsikten du får når du runder «den rette svingen» og Vernazza med sine pastellfargede hus, moloen, småbåtene og høyden med borgen og tårnet er «breathtaking», for å si det med svulstige ord! Vi var SÅ klare for god mat og noe godt i glasset, så vi jaktet en god restaurant med ledige bord! Det er jo ikke helt enkelt, men det er jo slik det skal være. De 5 perlene er oppført på UNESCO’s verdens kulturarvliste og da må en regne med å ikke være de eneste på tur! Heldigvis lever også Bjørn Kjos’s – eller var det Kristian Valen’s ord? – «alle skal få» også her, så pust i bakken på oss, det ble det!

Vi oppdaget etterhvert at klokken hadde gått fortere enn oss, så vi kom oss avgårde og hoppet på toget. En kan kjøpe togpass slik at en kan hoppe på og av toget som går mellom byene – en smart investering! Neste stopp for oss ble deretter Riomaggiore – FOR ET VIDUNERLIG STED! Da vi hoppet av toget gikk vi nok litt feil vei og var i villrede om denne lille byen virkelig var verdt stoppet. Da vi – igjen – rundet rette svingen – åpenbarte byen seg. Som i en liten kløft, med de vakre steinbygningene i nydelige pastellfarger klamrende fast til bergveggen, lå den der. Riomaggiore. Yrende folkeliv, sola var på tur ned, lysene ble tent og stemningen var til å ta og føle på. HER ville vi gjerne være lenge, lenge!

Etterhvert måtte vi vende snuten mot toget videre – og hjem. Hjem til Badia di Morrona med hodet, hjertet og munnen, ikke minst, proppfullt av inntrykk. Det hodet og hjertet er fullt av, renner ofte munnen over med, så vi boblet over av lovord da vi kom tilbake til vingården. Flere av de andre fra gruppen har ikke opplevd Cinque Terre, så de ble inspirert til å legge dette inn i neste års planer! Og – vi mangler jo fortsatt 2 av de vakre byene på listen vår; Corniglia og Manarola!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Toscana, Italia. Liguria-kysten. Vingårder, Storbyer. Opplevelser. Minner. Reiselyst. Reiseglede. Feriereiser. Temareiser. Lista er lang, heldigvis er det ingen andre enn oss selv, stort sett, som setter begrensningene! Italia består jo også av mye mer enn det VI har opplevd, så hvem vet – kanskje kan vi utvide horisonten også her?

Håper du, som jeg, ikke stopper utferdstrangen din i favorittlandet ditt, men lar deg lede til litt andre steder, andre lukter, andre smaker. Verden – den er så stor – og den venter på besøk av deg 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi tar sekken på ryggen og forlater Italia for denne gang – men jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si : VI KJÆM TILBAKE!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s