Eventyrlyst, kom til meg – her kan det være du får litt motstand å bryne deg på ! Eller?? For jeg kan jo være både reiselysten og ivrig på opplevelser – men det må være til steder jeg har vært føøøør! Sør-Afrika var et nytt kontinent for meg, bokstavelig talt, da vi ferierte i Cape Town, Franchoek og Krügerparken i fjor vinter. Jeg og Husbonden har lovet hverandre at vi skal reise tilbake. Oppleve mer! Det overgikk alle forventinger vi noen gang kunne hatt og vi reiste hjem med både hjertet, koffertene og minnekortene i fotoapparatene fulle av minner.
Likevel… når ny ferie skal planlegges… Hvor er det da vi havner? Spania – mitt fastlands Spania! Direktefly med SAS – eller Norwegian til Alicante, eller Norwegian ned til San Javier rett ved Murcia. Hjemmefra tar det 30min til Værnes, deretter ca 4-4,5 timer i fly,så en forholdsvis kort biltur — og plutselig er vi der! Svisj-svusj! Nesten så fort går det! Og hvor er så der? I flere år har jeg kunne nyte det gode liv på La Manga. Velutstyrte leiligheter, barnevennlig, en fantastisk «nærbutikk» rett over gata, gåavstand til flere gode restauranter. Bademuligheter rett utenfor døra. Enten i «innsjøen» Mar Menor eller i Middelhavet. Siden 2009 har dette trønderske paradiset blitt erstattet med villa i Mazarron Country Club. Første gang vi ferierte her, holdt min den gang 16årige datter, på å «gå i frø med oss gamlingene».
Enebolig, med eget basseng. Flere engelskmenn enn nordmenn. Ingen nærbutikk å henge ved. Heller ingen gode restauranter noen steinkast unna. Huhei! Men vi likte hos her, vi «gamlingene» som akkurat hadde fylt 41år. Et lass med bøker, ingen stressede småbarnsforeldre, ingen hoing og hyling fra badende og solhungrige feriegjester. Joda – jeg skjønte det ikke var helt hennes «cup of tea» så hun fikk lov å besøke kjente på La Manga. Hun var jo tross alt «en annen generasjon», 16-åringen, må vite..
Country club’en ligger ca 1times kjøring fra La Manga. Om du har vært på La Manga selv så vet du at det tar en god halvtime å kjøre utover «stripa», så.. en halv time her og en halv time der..
I alle fall…. vi, den eldre garde nøt tosomheten i hengekøya og på solsenga. Et lass med bøker, flere golfbaner i nær omkrets og med gode råvarer fra Mercadona’n (dagligvarebutikken) kunne vi lage masse god mat hjemme. Det kunne jo lett bli det gode liv også her – ikke bare på La Manga.
Etter flere ferier her til denne villaen – som vi lånte av min svigerinne og svoger – ble det en del blandede følelser. Hver høst sa jeg at NESTE ÅR skulle vi finne på noe annet. Se noe annet. Oppleve noe annet. Jeg kunne føle litt rastløshet, litt maur i blodet, litt dragning mot mer eksotiske steder. Like sikkert som at våren avløser vinteren i Trøndelag – like sikkert sitter jeg og booker billetter til Spania. Mitt fastlands Spania.
Kjærligheten til Mazarron har kommet og gått. Country club’en som nok aldri blir helt ferdig utbygd med 9hulls golfbane eller en god nærbutikk, men som har over 1500 boenheter og med flere gode strender og havnebyen Puerto de Mazarron bare 15min kjøretur unna. Du møter ikke naboen hjemmefra her, nødvendigvis – og du er avhengig av å ha bil. Men hva gjør vel det? Med bil står du fritt til å farte rundt og oppleve nye steder. Og her føler jeg jo ikke at «nye steder» er så avskrekkende. Haaaallooo – Dette er jo i Spaaaaniaaaa. Jeg er føler meg jo kjent her – til tross for at jeg omtrent ikke kan et ord spansk. Enda..
Mazarron er en typisk spansk liten by, vil jeg si. Beliggende mellom Cartagena og Aguilas finner du denne lille perlen. Opprinnelig var dette en gruveby -og i åssiden ser du gamle gruver. Herfra ble det eksportert både kobber, jern og sølv. Gruvebyen ligger ca 4km innover fra kysten – men turistperlen Puerto de Mazarron syder av liv i juli og august, når spanjolene har ferie. Det sies at du finner noen av Spania’s beste strender her. Gode restauranter, shopping og overnattingsmuligheter. Det finnes flere hotell og campingplasser her, faktisk! Om en reiser utenfor høysesongen -med de høyeste temperaturene – kan det kanskje friste med en fjelltur eller to i fjellene rundt Mazarron. Flere gode golfbaner i forholdsvis nær omkrets finne du også. Behagelig klima året rundt – selv om «ryktet vil ha det til» at antall soldager i regionen er noe du kanskje kan ta med en klype salt, skal en ikke kimse med at det skiltes med ca 300 soldager i året her. Forlokkende for en solhungrig nordmann er det, uansett!
Selv om de fleste feriedagene har blitt tilbragt i Country Club’en har vi utforsket fastlands Spania en del de siste årene. Gode veier og bittelitt «lokal eventyrlyst» har ført oss til nye steder – tross alt..
Et år fløy vi med Norwegian til Bilbao. Med leiebil på gode veier går det fort å kjøre til San Sebastian. San Sebastian, eller Donostia som er det baskiske navnet på byen, ligger helt nord i Spania – ca 30min vest for grensen til Frankrike. Her har du en fantastisk bystrand, kort vei til sentrum og butikkene. I gamlebyen kan du gå fra restaurant til restaurant, eller fra den ene Pintxo-baren til den andre og spise tapas. Litt her og litt der, jeg kan love deg du finner utrolig god mat her. Det finnes over 200 pintxo-barer i San Sebastian – vi rakk ikke over alle…Gourmetfaktoren er skyhøy og du finner flere restauranter med en stjerne eller flere i Michelin-guiden.
Man reiser ikke nødvendigvis til San Sebastian for «sol og bad» – for å si det slik… det er FRODIG HER I NORD. Og hva betyr det når det er grønt og frodig? At det er «en del» regn og nedbør! I resepsjonen på hotellet vårt jobbet det ei fra Barcelona – og familien hennes kunne slett ikke forstå hvordan hun kunne bosette seg – og trives– så langt nord i landet og med det ustabile været!
Vi bodde 4 netter på Barcelo Costa Vasca. Hotellet holder 4*, ligger ca 1,4km fra Concha strand (som er bystranden).Det er et fint uteareal med restaurant og basseng her. Det finnes også treningsfasiliter og spa på hotellet, for den som har tid og lyst til å benytte seg av dette. På vei ned til bystranden passerte vi Miramar Palace. Dette var tidligere den spanske kongefamilien’s sommerbolig fra slutten av 1800-tallet fram til ca 1930, da det ble konfiskert av regjeringen. Miramar Palace huser i dag musikk-studenter og parken er åpen for vanlig publikum.
De første dagene hadde vi nydelig vær og vi brukte apostlenes hester (for uinnvidde er da dette å gå .. til fots 🙂 ) og fikk sett masse. Vi koste oss på stranden med sol og bad, gikk inn til gamlebyen og opp til høyden på Monte Urgull. Litt shopping og mye god mat og drikke rakk vi selvsagt – og så kom regnet!
Etter endt opphold i vakre San Sebastian vendte vi snuten på leiebilen sørover – ned mot Jerez de la Frontera, drøyt 100mil! Det er jo galskap å kjøre denne strekningen uten overnatting når man er på ferie, så etter litt googling og rådslagning med min andre svoger, Husbondens eldste bror som hadde bodd i Spania i mange år og kjente landet godt, svingte vi av på veien sørover.
En halvtimes kjøretur sør for Madrid finner du Toledo. Byen er satt opp på UNESCOs liste over verdensarven. Historien i denne flotte byen på høyden stikker dypt – helt ned til bronsealderen – og har faktisk figurert som landets hovedstad i sin tid! I middelalderen var byen viden kjent for sine flinke kniv- og sverdsmeder – noe souvernirbutikkene lever godt av i dag!
Vi kom kjørende inn til Toledo utpå ettermiddagen. Det er ikke bare, bare å kjøre på høyt trafikkerte veier – som f eks gjennom tuneller under Madrid. Det jo faktisk ikke bare et felt i hver retning her – og hva gjør du når GPS-signalene ikke lenger når ned og inn… jo.. da kjører du på «gefülen» — og ender gjerne opp et helt annet sted enn der du burde vært! Noen runder rundt i noen rundkjøringer (et par-tre ganger), litt høyere temperatur i bilen enn termostaten tilsa, men så var vi på rett vei igjen og kjørte altså inn i denne vakre, ærverdige byen da solen begynte å leke seg litt.. Og ja – det må jeg si.. Det er ikke så frodig 50mil sør for San Sebastian! Nå er naturen mer slik jeg er vandt med.. tørt, gult og vakkert. Solrikt, med andre ord!
Gatene i Toledo er smale og egner seg dårlig til bilkjøring, så vi fikk parkert bilen og loset oss fram til hotellet vårt. Vi skulle bo på Carlos V, et nydelig, lite hotell med kun 67 rom. På veien hit passerte vi slottet Alcazar de Toledo. Det er lett å bli forelsket her – og drømme seg bort om å reise tilbake. En natt her er alt for lite! Vi burde stoppet opp og sanset mer, Ikke bare «been there, done that». Også her finnes gode tapasbarer hvor det er godt både for kropp og sjel å sette seg ned. Vi kjøpte sightseeing-tur med Toledo’s «Thomas-tog» – jeg tenker at alle byer med respekt for seg selv absolutt bør ha et Thomas-tog. En utrolig fin måte å få sett byen – vi kjørte gjennom bygatene og RUNDT byen, slik at vi fikk oppleve (og fotografere, ikke minst!) byen på en annen måte enn om vi kun hadde gått rundt på egen hånd.
Slike små avstikkere gjør ferien litt mer spennende enn bare å ligge på stranda, synes vi. Om vi ikke er så veldig opptatt av historie, nødvendigvis, er det alltid kjekt å se nye byer hvor liv har blitt levd i tusenvis av år. Jeg elsker å besøke kirker og selv om jeg kun så vidt har «barnetroen» i behold, så blir jeg utrolig andektig når jeg kommer inn i store, mektige rom.
Jeg skal ikke dra denne ferien i langdrag, men sirkle meg inn til da Fruen fra Utleir faktisk gikk litt bananas!
Altså.. etter å ha lånt huset til min svigerinne og svoger i flere år, dukket dette ønsket om selv å eie et feriested, opp. Hvor det kom fra, vites ikke, for som sagt.. Etter hver ferie i flere år har jeg jo sagt at «neste-år-finner-vi-på-noe-annet». Like sikkert har vi endt opp i Mazarron. Etter at også Spania havnet i økonomisk uføre har det vært flere boliger til salgs i Country Club’en, men jeg har vært veldig «virre, virre vapp».. Ville jeg ha tosomheten og «humla surrer uten å vite at den egentlig ikke kan fly» eller ville jeg ha «jetsetliv» a la La Manga, med sjøen og sola ned i havet og alt i gåavstand? Jeg har trålet nettsidene de siste vintrene, uten å vite hva jeg jaktet på. Husbonden var ikke fullt så ivrig som meg. «Hvorfor eie når vi kan låne?» Men du vet den følelsen… når alt bare klaffer? Når du kjenner inni hjertet at DER! DER er Soria Moria Slottet, det du har ventet på – uten å vite at du ventet på akkurat dette.
Jeg gikk forbi dette huset tidligere somre. Det hadde salgsplakat på seg… men det var for dyrt. Og vi skulle jo egentlig ikke ha eget hus! Men så – BANG! Etter Sør-Afrika og et høytidelig løfte til meg selv om å bli mer vågal, mer eventyrlysten – da bare satt alt på plass! Dette ville jeg ha! NÅ! Før feriestart. Og feriestarten vår var da bare 6-7 uker unna, så det hastet litt. Det hastet med å få Husbonden på samme lag, det hastet med å finne ut hvordan vi kunne kjøpe det, finansiere det, ordne papirene .. ja, kort sagt.. DET HASTET! Heldigvis var min svigerinne og svoger på ferie – i Mazarron, så klart, og de tok gjerne på seg rollen som huskjøpere på vegne av oss. Av fire alternative husvisninger var det «mitt» de likte best, og de sendte villig bilder som de selv hadde knipset. Dette, sammen med bildene fra boligannonsen, var nok til å tenne kruttet hos Husbonden. Som en staut vestlending kan han – tilsynelatende – være en mann av få ord, men jommen meg!! Litt «englestøv» har nok drysset på meg. Før det var gått tre dager var huset vårt og Fruen kunne begynne planleggingen av ominnredningen. Ja, for ærlig talt.. Huset hadde vært eid av engelskmenn – og benyttet til utleie. Det meste måtte ut- selv om Husbonden ikke delte min begeistring og iver etter å endre det meste med en gang.
3 ferieuker i Mazarron lå foran oss. Vi hadde 8 dager på oss til å handle inn det vi trengte av møbler og annet inventar før vi kunne sette nøkkelen i døra på huset vårt. Om du trekker fra 2 dager hvor vi skulle kjøre nordover til Cambriles (litt sør om Barcelona – 6 timer nord for Mazarron) for å oppleve senior Julio Iglesias live. Og tar med i beregningen at vi er i inngangen til august- hvor det meste av fabrikker osv i Spania tar fellesferie, slik at evt bestillinger ikke kan leveres før september.. Da kan du nok se for deg en Frue i høysetet på første gir! Det gjensto 3 1/2 ukedag med aktiv møbelshopping – og det kunne holde hardt! Ble ikke mye GOLF disse dagene, for å si det slik! Men vi rakk 2 Ikea-besøk (med stappfull bil tilbake), vi trålet lokale møbelbutikker og Spania’s utgave av Plantasjen; Na’ura Gardencenter fikk mye besøk av oss…
OK, så ble det noen dager med maling, møbelleveranser og møblering, men du verden som Fruen koste seg! Det fine her var at når nye møbler kom i hus, tok de alt det gamle i retur for oss. Senger, sofa, utemøbler, bord, dyner, kopper og kar. Alt vi skiftet ut fikk nye eiere. Ikke alle er like heldige som oss, fattigdom finnes overalt. Det å vite at den sofaen VI ikke ville ha – den var det noen andre som kunne få, det gjorde jo litt godt.
Fruen fra Utleir har funnet sitt Paradis. Og med en noen små oppussingsplaner i bakhodet vil det bli noen feriedager i 2017 som går med til «justeringer» – selv om det jo er på stell nå… Du vet—- DEN FØLELSEN 🙂 Når du vet du har funnet ditt Soria Moria.. Kanskje til og med 16-åringen – som nå er for en ung dame å regne, setter stedet på verdenskartet sitt?! Vi skal fortsette å utforske Spania – og har fortsatt gode «inside-tips» å by på. I tillegg er både Toscana og New York på Bucket-listen for 2017, så du skal ikke se bort fra at Fruen fra Utleir lar seg begeistre av andre steder i verden også!
TRAVELNET Reiseblogg 
Artig å lese, Else – Fruen fra Utleir 🌝 Høres ut som dere har funnet et ønsket sted 💕Lykke til og nyt dager i Spania – et land hvor også vi 2an føler dragning mot🌴🌴
LikerLiker
Så koselig at du likte innlegget, Haldis 🙂
LikerLiker
Så bra at du har funnet ditt Paradis i vakre Spania (ditt Soria Moria) og samtidig har omtanke for andre. Krisen i Spania har rammet lokalbefolkningen hardt.
LikerLiker